Hva skjedde med å lytte til hverandre? Med grunnleggende respekt og interesse?

I skrivende stund står vi midt i koronapandemien. Regjeringens smittestopp-app har vært tilgjengelig i en knapp uke. Allerede før lansering var frontene klare. De som tillater den type overvåkning fra myndighetene er gal på den ene siden. Hvis du ikke laster ned appen er du ikke med på den viktige dugnaden for å redde liv! på den andre. I USA tar protestanter til gatene – gi oss friheten tilbake! Kjemp mot kommunismen! På instagram sitter aktører som Trevor Noah og latterliggjør disse idiotene som ikke skjønner noe av verken situasjonen eller smittevern.

Trump forsøker seg på forslag som kan ha noe for seg for å bekjempe viruset. Kanskje malariamedisin? Kanskje lys og varme? Kanskje desinfeksjonsmiddel? Legene svarer i store overskrifter! Mannen er gal! Dette er livsfarlig! Han kan ikke si sånt!

Pandemien har gitt oss en liten pause fra den vanlige skyttergravskrigen – klimakrisen. På den ene siden de som kutter kjøtt, slutter å fly og selger bilen. På den andre siden, de som kaller det oppspinn og hysteri. Folkeopprøret mot klimahysteri på ene siden. Folkeopprøret mot folkeopprøret mot klimahysteri på andre. I valgkampen her i Bergen i høst var det om bompenger slaget stod. Idioter ropte den ene siden. Idioter selv, svarte den andre.

Politiske debatter på TV, Dagsnytt 18 på radio, politisk kvarter, kommentarfelt på nett…krangling og polarisering er fellesnevneren.

Hva skjedde med å lytte til hverandre? Fra et åpent hjerte? Med en grunnleggende tro på at det er gode mennesker på begge sider. At personen som nå snakker og mener noe annet enn meg gjør det ut fra noen grunnleggende verdier som er like som mine? At vi begge kan vokse dersom vi gjør en innsats for å forstå hverandre, og deretter bygger løsninger på nytt – sammen. Med grunnleggende respekt for hverandre.

 

Trener vi nok på å lytte?

Det er heldigvis ikke bekmørkt. Det finnes beundringsverdige prosjekter for å gjøre noe med dette – for eksempel «Hele Norge snakker», som flere medieaktører arrangerte i 2019. Men er den jevne borger godt nok trent i å lytte for å forstå?

When people talk, listen completely.
Most people never listen.

Ernest Hemingway.

I livet møter vi mange forskjellige mennesker. Noen vi beundrer og ser opp til, noen vi tenker er bedre enn oss – andre vi føler at vi selv står over. Noen vi synes er kule, noen vi synes er teite. Å rangere oss selv i forhold til andre er noe vi er eksperter i, med imponerende presisjon. Dette påvirker hvordan vi lytter til hverandre.

Noen er vant til høy status, og å bli lyttet til med respekt. Andre er vant til å bli avfeid som uviktige. Hvis ikke du kan noe om dette temaet er det ikke så interessant å høre hva du mener. Hvordan ville verden vært annerledes dersom det å lytte med respekt, interesse og forståelse var godt innøvd hos oss alle, uansett hvem vi snakket med? Helt fra barneskolealder?

De tre lyttenivåene

 Å lytte er typisk inndelt i tre nivå:

Nivå en: Jeg lytter til meg selv og det som foregår i mitt eget hode. Lytter for å snakke

På dette nivået er vi egentlig ikke interessert i å høre hva den andre sier – vi tenker mest på hva vi selv skal si etterpå, eller vi lytter til hvordan det som blir sagt passer med våre egne meninger og hva det vekker i oss.

Nivå to: Jeg lytter fokusert til den andre personen. Lytter for å høre

På dette nivået er vi helt fokusert på den andre personen – på hva de sier, og hvordan de sier det. Vi er med den andre personen og vi stoler på at samtalen vil bli verdifull uten at vi er nødt til å kontrollere den eller tenke på hva vi skal si eller spørre om senere. Dette krever at vi har tillit (til at vi har noe å si når det blir vår tur), ydmykhet (gi slipp på behovet for å virke smart eller ha det rette svaret) og øvelse.

Nivå tre: Jeg lytter til oss, med hele meg. Lytter for å forstå

På dette nivået lytter vi ikke bare til personen som snakker, men til alt som skjer rundt oss og mellom oss. Lyder, lukter, spenning og stemning i luften. Det er på dette nivået intuisjonen og innsikten bor – det er her nye oppdagelser, og muligheten for dype endringer oppstår.

Fra samfunnsdebatt til samfunnsdialog

Hvordan kan vi bevege oss bort fra en samfunnsdebatt, og over til en samfunnsdialog? Og hvordan ville eksemplene fra starten vært annerledes i så fall? I tilfellet smittestopp-appen ville vi anerkjent at det er viktige argumenter for og mot. Lyttet til hverandre og landet på våre egne beslutninger med respekt og forståelse for hvorfor andre kanskje gjør noe annet. I tilfellet amerikanske demonstranter i gatene ville vi lyttet til hva de sa og hvordan. Vi ville kanskje fått forståelse for at situasjonen deres er vanskelig. For at trusselen om økonomisk ruin og isolasjon føles større enn helsetrusselen i deres tilfelle. Vi ville kanskje sett noe av vår egen frykt i dem. Vi ville kanskje ikke kalt dem idioter etter det – selv om vi kanskje fortsatt var uenige. Når Trump kommer med ideer til bøtemidler mot Corona, hvordan ville det vært annerledes hvis vi lyttet med forståelse og respekt? Og anerkjente et ønske om å komme med løsninger i en situasjon som føles håpløs? Og selv om de forslagene som har kommet ikke lar seg gjøre, så vet vi at forslag fra mennesker med en helt annen bakgrunn kan gi nye ideer til eksperter nettopp fordi de selv ikke ville tenkt i de baner i det hele tatt.

 

I vårt arbeid møter vi ofte fastlåste situasjoner og uenighet som starter i skyttergravene. Etter hvert som de forskjellige partene lærer seg å lytte, og stoler på at de selv også blir lyttet til, beveger de seg sakte, men sikkert mot konstruktive, kreative og bedre løsninger. Som alle kan stille seg bak. Dette krever en fasilitator som er trent i å være nøytral, nysgjerrig og lyttende.

 

Still deg selv noen spørsmål:

  • Hva betyr det å lytte for deg?
  • Er du vant til at folk lytter til deg når du snakker? Hvordan føles det?
  • Er du vant til å lytte for å forstå når andre snakker?
  • Er du vant til å ‘ha rett’? Er det viktig for deg? Hvordan føles det?
  • Hva betyr «en likeverdig samtale» for deg?

 

Seek first to understand, then to be understood.

 

Stephen Covey