«Evne til å jobbe tverrfaglig» er én av seks egenskaper som skal gjøre deg mer ettertraktet i arbeidslivet ifølge ny rapport.

BT omtalte nylig Sintef-rapporten «Hvordan påvirker digitalisering akademikeryrkene». Denne konkluderer med at også høyt utdannede vil bli påvirket av automatiseringen av arbeidslivet, og at det er noen egenskaper som vil være særlig viktige for å lykkes som arbeidstaker i fremtiden. Empatisk må du være, tverrfaglighet skal du elske og beherske, og evnen til kreativitet redder deg fra digitaliseringsdøden. Denne artikkelen engasjerte oss selvsagt enormt! Endelig noen som har forsket på det vi i evige tider ustoppelig har snakket om til mer og mindre engasjerte mottakere!

Og som vanlig når vi blir så glade, har vi skrevet et innlegg for å dele vår begeistring.  For hva betyr det å jobbe tverrfaglig? Og hvordan blir du god til det? Etter hvert som arbeidsoppgavene blir mer komplekse, fremstår det opplagt at de gode løsningene ikke skapes av ett fagfelt alene – vi trenger mange hoder som tenker forskjellig for å lykkes.

Vi er tverrfaglige vi!

Dette er det mange som har fått med seg, og vi treffer flere institusjoner og virksomheter som har lagt om sitt arbeid for å bli mer tverrfaglig. Når vi er ute i bedrifter hører vi «Hos oss belønner vi tverrfaglighet, så her er det alltid forskjellige avdelinger som samarbeider om et prosjekt.» Dette gjør oss nysgjerrige! Fortell mer! Hvordan fungerer tverrfagligheten i praksis? Hvilke forskjeller har dere merket etter at dere begynte å jobbe på denne måten?

Og som oftest er svaret fremdeles et sted i retning av «Nja – egentlig betyr det bare at vi setter flere navn på arbeidet. Eller at alle gjør sin del, sender det på e-post, og så setter vi det sammen til slutt.» Eller «Joda, vi hadde både en maskiningeniør, en elektroingeniør og en dataingeniør i teamet … jeg lover deg – det høres kanskje ikke så tverrfaglig ut, men de jobber med totalt forskjellige ting!»

Det er sjelden vi hører om aktører som virkelig jobber tverrfaglig. Hvor økonomer, designere, ingeniører, prester, fysikere, kunstnere, lærere, psykologer og filosofer blandes og arbeider sammen fra start. «Nei, det blir altfor krevende. Vi prøvde en gang å ta med en designer, men hen skjønte ingenting. Vi snakket helt forskjellige språk. Det ble bare tull.» Eller «tverrfaglighet tar altfor lang tid hvis det skal være tverrfaglig – og det koster masse penger. Og det kommer egentlig ikke noe godt ut av det heller – det går for mye tid med til å forstå hverandre!»

Og det er da vårt engasjement virkelig trigges! For hvis man tar på alvor at det å samle ulike fag og personlighetstyper i ett rom og be dem samarbeide krever fasilitering av selve samarbeidet, ja da er det en Pandoras eske av muligheter som venter på andre siden. Men du må sette av tid til prosessen og dedikerte ressurser til rutinerte fasilitatorer.

I en 2011-publikasjon fra Aalto-universitetet – som virkelig har tatt tverrfaglighet på alvor i sitt studietilbud – skriver Koria, Salimäki og Karjalainen følgende:

While research clearly points to the understanding that high value is clearly created through multidisciplinary approaches, there is also the downside. The lowest value is also produced by heterogeneous teams, and these outcomes clearly outnumber the high value ones

IDBM Papers vol. 1

Reell tverrfaglighet er med andre ord skikkelig vanskelig. Ikke fordi tverrfaglighet er feil, men fordi måten du gjør det på er feil.

Vi sjekker Google!

I Googles Aristotle-prosjekt undersøkte de hva som utgjorde forskjellen på de teamene som presterte best, versus de som presterte dårligere. Og svaret er kanskje overraskende: den viktigste faktoren for hvor godt teamet presterte handlet ikke om hvem som var i det, men snarere hvordan teamet samarbeidet. Den avgjørende faktoren var såkalt «psykologisk trygghet». Hvor medlemmene følte seg trygge på hverandre, slik at de turte å være sårbare overfor hverandre og å ta risiko. De samme resultatene støttes av forskningen (for eksempel fra Amy Edmondson (Harvard) og Bård Fyhn (NHH)).

Psykologisk trygghet til salgs!

Javel, psykologisk trygghet er altså nøkkelen. Hvor kjøper jeg det? Svaret er både lett og vanskelig. Å bli trygg på hverandre krever tid, ydmykhet og åpenhet. Det krever at vi våger å bli kjent med hverandre, og å la andre bli kjent med oss. På et dypere plan. Det krever at vi lytter til hverandre, med respekt for hverandres kompetanse og meninger. Og det kan være ubehagelig og uvant for mange.

 Så hva gjør vi da, hvis vi vil lykkes med reelt tverrfaglige team? Først og fremst må det å bygge psykologisk trygghet anerkjennes og prioriteres fra ledelseshold. Det må settes av tid til å bli kjent med hverandre og bygge teamene, og her er god fasilitering nøkkelen. Hvis virksomheten er helt uvant med å bevege seg forbi fagprat, eller det er et veldig tydelig skille mellom jobb og privat, holder det ikke å si til teamet at «nå skal dette brytes opp». En gruppe som til vanlig snakker norsk klarer ikke å slå om til gresk bare fordi de får beskjed om at «nå skal alt være gresk». Da kommer du betraktelig lenger med å ha gode metoder, og en fasilitator som styrer prosessen, plukker opp stemningen i gruppen, stiller de rette spørsmålene, sørger for at folk har det bra, og hjelper fram de litt uvante samtalene og øvelsene, som beviselig fører oss nærmere hverandre. Og som orker å stå i det, selv om deltakerne kan være ukomfortable til å begynne med.  Vi ser effekten av dette igjen og igjen, og det er noe av det mest meningsfulle og givende vi gjør når gruppene begynner å mykne opp, samarbeidet løsner og de tverrfaglige teamene fungerer.

 

Hva slags hverdag ønsker du deg?

Vi elsker dette fotoprosjektet, som virkelig får frem forskjellen på å møte hverandre med en maske, og å møte hverandre som hele mennesker. Fotografen Johanna Siring stoppet folk på Roskilde-festivalen og ba om å få ta bilde av dem. De ble naturligvis smigret og poserte med sitt slik-vil-jeg-at-verden-skal-se-meg-look. Så spurte hun om hun fikk lov til å kysse dem, og deretter om hun kunne få ta et nytt bilde. Forandringen som skjer er ikke nødvendig å beskrive. Bare se på bildene og still deg selv spørsmålet: hvordan vil du at din arbeidshverdag skal være? Som i bildene før eller etter kysset?

 Ta kontakt hvis du vil vite mer om hvordan vi jobber med fasilitering av tverrfaglige prosjekter, psykologisk trygghet og strukturerte metoder for tverrfaglig samskaping. (PS. Det involverer ikke kyssing!)